Alt for Grieg!
Både i DDR og i det gjenforente Tyskland og utover dette hørte Hella Brock til de viktigste Edvard-Grieg-forskerne i sin generasjon. Hun døde 30. november 2020 i Dippoldiswalde i en høy alder av 101 år.
Allerede under sin vitenskapelige aspiranttid i perioden 1955 til 1959 ved Institutt for musikkoppdragelse ved Martin-Luther-Universität Halle – den gang ledet av professor Fritz Reuter (1896–1963) – begynte Hella Brock å beskjeftige seg med Edvard Griegs verk. Da analysen av ulike klangteknikker hørte til arbeidsfeltet hennes, falt det seg snart slik at hun også undersøkte særtrekkene ved de harmoniske sammenhengene i nordmannens musikk, og slik ble hun nærmere kjent med hans tonekunst.
Under professoratet sitt ved Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald (1963–1972) rykket på ny Edvard Grieg – hans liv, hans sosiale og samfunnsmessige oppfatninger samt hans skapende virke – inn i tankekretsen til hennes omfattende vitenskapsarbeid. Interessen vokste, og slik oppsto idéen hos professoren i musikkoppdragelse om å skrive en Grieg-biografi. Undersøkelser om emnet tok til, men dagens krav avbrøt stadig arbeidet med prosjektet hennes. Da hun i 1972 ble kalt til ordinær professor i teori og metodikk for musikkoppdragelse ved Karl-Marx-Universität Leipzig, ga Hella Brock, tross økende arbeidsbyrde, ikke opp prosjektet med en Grieg-monografi, men forfulgte denne idéen videre.
Etter at hun ble emeritert i 1980, viet hun seg deretter utelukkende til den norske nasjonalkomponisten. Hun lærte seg norsk og utvirket til og med, under DDR-forhold, at hun i 1985 fikk reise til Norge i forskningsøyemed, der hun knyttet kontakt med de norske Grieg-forskerne. I 1990 var det endelig klart: På Reclam-forlaget i Leipzig utkom hennes bok Edvard Grieg: Eine Biografie, utstyrt med tallrike originalfotografier. Etter nesten 50 år var det her til lands for første gang igjen, forfattet av den tyske musikkviteren Hella Brock, utgitt en biografi om den av de skandinaviske komponistene som med sitt verk hadde satt Norge på det musikalske verdenskartet. I 1998 ga forlaget Schott Music likeledes ut monografien i sin serie Musik Atlantis Schott. Den tyske Grieg-biografien før den stammet fra Karl Gustav Fellerer fra 1942.
Om emnet Edvard Grieg la Hella Brock deretter fram ytterligere publikasjoner: Edvard Grieg im Musikunterricht (1995), Edvard Grieg – Briefwechsel mit dem Musikverlag C. F. Peters 1863–1907 (med bidrag fra Finn Benestad, 1997), Edvard Grieg als Musikschriftsteller (1999), Griegs Musik zu Ibsens Peer Gynt (2001). Dessuten oversatte hun på nytt og i sin helhet Griegs selvbiografiske essay Min første suksess (i: Edvard Grieg als Musikschriftsteller), som, dog lett forkortet, hadde utkommet i 1910 på tysk hos C. F. Peters.
Og så hennes mest betydningsfulle forehavende: Med målet om å opprette en møteplass til minne om den norske komponisten Edvard Grieg i bygningen til musikkforlaget C. F. Peters Leipzig, stiftet Hella Brock i 1998 sammen med en initiativgruppe foreningen EDVARD GRIEG – Gedenk- und Begegnungsstätte e. V., nok en gang en første begivenhet av sitt slag i den forbundsrepublikanske musikkhistorien.
I en alder av 15 år hadde Edvard Grieg kommet til Leipzig for å studere klaver og komposisjon ved datidens konservatorium. Med C. F. Peters fant den unge Grieg i messe- og musikkbyen det forlaget som den dag i dag står ansvarlig for samleutgivelsen av hans verk. Forlagets adresse er siden den gang huset Talstraße 10, der Grieg, når han oppholdt seg i Leipzig, også kunne bo.
På slutten av 1990-tallet kjøpte Wiesbaden-legen dr. M. Y. Abdel-Aziz forlagsbygningen Talstraße 10. Huset hadde imidlertid i DDR-tiden og etterpå kommet i en så forfallen tilstand at en renovering viste seg uunngåelig. Men byggetillatelsen kunne bare settes ut i livet dersom det fant seg nok leietakere. For en leilighet i dette bygget interesserte ingen seg på det nevnte tidspunktet.
Huset, som var nært knyttet til Edvard Griegs liv og virke i Leipzig, sto deretter i fare for fullstendig riving. Nyheten om dette kalte Hella Brock og foreningen på banen, Det kongelige norske konsulatet ble bedt om støtte, og byen Leipzig ble bønnfalt om i dette tilfellet å se bort fra den vedtatte ordningen. Aktivitetene førte fram, renoveringen kunne begynne. Den 30.06.2004 ble det feiret kranselag på bygget Talstraße 10, og 7. november 2005 kunne EDVARD GRIEG – Gedenk- und Begegnungsstätte høytidelig innvies. Lykkelig tok professor Hella Brock som foreningspresident imot den symbolske nøkkelen.
På hennes initiativ fant den 5. tyske Edvard-Grieg-kongressen sted i Leipzig fra 24. til 26. september 2004. Under mottoet Edvard Grieg – Weltbild und Werk møttes forskere, Grieg-forskere, musikkutøvere og interesserte musikkvenner til felles erfaringsutveksling. Blant foredragsholderne var gjester fra Tyskland, Norge, Nederland, England og USA.
Og også den 6. tyske Edvard-Grieg-kongressen fra 19. til 21. september 2008 organiserte Hella Brock, under temaet «Edvard Grieg – Norweger und Europäer in Wort und Werk». Kongressen fikk livlig oppslutning. Ved siden av foredragsholdere fra Norge og Tyskland presenterte framfor alt forskere fra Øst-Europa her forskningsresultatene sine om Griegs verk og virkning i sine respektive land.
Med en konsert av den norske pianisten Rune Alver fant Den internasjonale Edvard-Grieg-kongressen sin avslutning 16. mai 2009 på møtestedet i Leipzig. Med full hensikt hadde kongressen valgt dette stedet. Om dette sa den daværende presidenten i Det internasjonale Edvard-Grieg-selskapet (IGS) og nåværende direktør for Edvard-Grieg-forskningsstedet ved Universitetet i Leipzig, prof. dr. habil. Patrick Dinslage: «Leipzig og framfor alt Talstraße 10 er, når det gjelder Edvard Grieg, et helt viktig og avgjørende sted. Her har Griegs musikkforlag C. F. Peters sitt sete. I dette huset gikk Grieg selv ut og inn i mange år. Her kan man formelig fornemme hans virke og verk.» Denne dagen ble ærespresidenten i EDVARD GRIEG – Gedenk- und Begegnungsstätte e. V., Hella Brock, utnevnt til æresmedlem av Det internasjonale Edvard-Grieg-selskapet. Hyllesttalen ble holdt av den norske Grieg-forskningens doyen, prof. dr. habil. Finn Benestad.
Hella Brock var 89 år da hun i 2008, etter 10 år, la presidentskapet sitt i yngre hender av aldersgrunner. Og slik kjente vi henne alle – Hella Brock som menneske og vitenskapskvinne:
Høyeste innsatsvilje
Største presisjon i
vitenskapsarbeidet sitt
Fremragende språkkultur
Kritisk
I høy grad medmenneskelig og
hjelpsom
En overbevist europeer og
motstander av nasjonalsosialismen
Ubrutt
Hella Brock, en elskverdig og
sjarmerende kvinne
Grande dame i
Edvard-Grieg-forskningen
av Joachim Reisaus