Et autentisk Grieg-flygel
Hittil prydet et flygel fra firmaet Duysen i Berlin (byggeår 1884) den historiske musikksalongen til Grieg-møtestedet og gjorde oss i over 10 år god tjeneste ved hundrevis av konserter. Men ettersom det i den senere tid stadig oppsto forstyrrelser og tekniske vanskeligheter med det historiske instrumentet, modnet langsomt, men sikkert, erkjennelsen av at vi – for fortsatt å kunne holde kvaliteten på konsertene våre høy – måtte gå over til et nytt instrument.
Styremedlem prof. Dietmar Nawroth – klaverprofessor ved Hochschule für Musik und Theater „Felix Mendelssohn Bartholdy“ – og daglig leder Werner Kopfmüller dro veien til Hamburg, til klavermanufakturen. Her skildret de behovet vårt: Vi ønsket et historisk flygel som fortsatt kan brukes i konsertdrift. Produsenten skulle om mulig være et firma som også Grieg selv foretrakk.
Straks falt et flygel fra firmaet Steinway de kyndige foreningsmedlemmene i øynene. Med sin størrelse og det karakteristiske klangvolumet passet det nøyaktig inn i lokalene våre. Dessuten var Hamburg-firmaet Steinway en adresse Grieg satte stor pris på; slik står det blant annet den dag i dag et Steinway-flygel også i Grieg-museet Troldhaugen – komponistens tidligere bosted. Bygget i 1901 stammer instrumentet nøyaktig fra den epoken da også Grieg var aktiv. For så vidt kommer vi idealet om å presentere en autentisk Grieg-klang i musikksalongen vår et lite stykke nærmere. Siden 23. juli befinner B211-flygelet seg nå i Talstraße og innbyr til spill.
Premierekonsert med det nye flygelet
Den 18. oktober var det endelig klart. Etter en halvårig koronabetinget driftspause vendte vi tilbake til årsprogrammet vårt. Baryton Modestas Sedlevicius og Clemens Müller ved klaveret presenterte et program under overskriften «Lieder eines fahrenden Gesellen». Ved siden av sangene om en som «drar ut i verden» fra Franz Schuberts Schwanengesang, klang også verk av Grieg, Gustav Mahler og Hugo Wolf.
Særlig klangverdenen i sangene av Mahler og Wolf kom flygelets nye «sound» svært til gode. Helt til bakerste rad trengte instrumentets inntakende og romfyllende tone fram. I rommet, som på grunn av smittevernrestriksjonene bare var fylt til knapt en tredel, ble konserten slik en opplevelse på alle plasser.