Grieg i Leipzig

Edvard Grieg

Siden 1998 har foreningen arbeidet for å bevare minnet om den norske komponisten.

Grieg i Leipzig

Siden 1998 har foreningen arbeidet for å bevare minnet om den norske komponisten.

Edvard Grieg og Leipzig

Det var komponisten Edvard Grieg som med sin tonekunst satte Norge på det musikalske verdenskartet. I over et halvt århundre følte han seg også på en særlig måte knyttet til Leipzig. Det var byens rike musikkliv som tiltrakk Grieg – muligheten til å høre nye verk samt egne komposisjoner fremført på en fremragende måte av ypperlige ensembler og virtuoser. Det som i tillegg bandt Grieg til Leipzig, var det selskapelige samværet med musikere og personer med interesse for musikk, med betydelige utøvere og komponister som han ble kjent med her, blant dem Johannes Brahms og Pjotr Tsjaikovskij, som ble hans venner.

Allerede som femtenåring dro Grieg til Leipzig og studerte klaver og komposisjon ved datidens konservatorium. Mot slutten av studiene la Max Abraham, lederen for det leipzigske musikkforlaget C. F. Peters, merke til den unge nordmannens store begavelse i Griegs tidlige verk (Fire klaverstykker op. 1 og Fire sanger op. 2) og lot dem trykke. I tiden som fulgte, utviklet det seg et fast, livslangt vennskap mellom Abraham, hans etterfølger Henri Hinrichsen og Edvard Grieg. I 1889 inngikk Grieg en generalkontrakt med C. F. Peters som ga forlaget enerett til å utgi hans verk og sikret Grieg – og etter hans død hans kone – et godt økonomisk utkomme for livet.

Når Grieg i løpet av konsertsesongen iblant oppholdt seg i Leipzig i opptil et halvt år, og når han på sine reiser til eller fra Roma, Paris, Praha, Wien eller Karlsbad benyttet muligheten til et kort opphold i Leipzig, kunne han alltid regne med gjestfriheten til lederne for musikkforlaget C. F. Peters. Gjestfriheten til forleggerne i Talstraße 10 omfattet, foruten et arbeidsrom og et soverom, også arrangering av selskapelige sammenkomster med komponister og utøvere, anskaffelse av billetter til musikkfremføringer i Leipzig samt til den første samlede oppførelsen av Richard Wagners Ring-tetralogi i Bayreuth, dessuten de ofte omfattende forberedelsene til Griegs konsertopptredener i Europas musikkbyer.

Grieg-møtestedet

I 1998, 91 år etter Griegs siste besøk i Leipzig, ble foreningen stiftet med målet om å opprette et minnested for den norske komponisten i bygningen til musikkforlaget C. F. Peters i Talstraße 10 – den gang fortsatt under navnet Edvard Grieg – Gedenk- und Begegnungsstätte Leipzig e.V. Dermed fulgte man ordene til Henri Hinrichsen, den mangeårige lederen for musikkforlaget, som i sin forlagskrønike oppfordret kommende generasjoner til å gjøre dette historiske stedet tilgjengelig for offentligheten. Den 7. november 2005 mottok stiftelsespresident prof. dr. Hella Brock nøkkelen.

Siden den gang har leiligheten i første etasje vært åpen for publikum, med en utstilling om Griegs liv og en historisk konsertsalong fra tiden rundt 1900. Kort tid etter innvielsen av lokalene ble det også kjøpt et historisk flygel fra firmaet J. L. Duysen, som det regelmessig spilles konserter på – ved siden av klaverresitaler også kammermusikkprogrammer og sangmatinéer. Dessuten hører lesninger, foredrag, mottakelser og workshops til foreningens aktiviteter, ofte med fokus på Norge, historien til musikkforlaget C. F. Peters eller musikklivet i Leipzig.

Videre engasjerer foreningen seg i Grieg-forskningen: Allerede tre ganger har den invitert til Den internasjonale Edvard Grieg-kongressen i messebyen (sist i 2016) og ønsket gjester fra Skandinavia, USA, Storbritannia m.fl. velkommen. Siden 2016 rommer Edvard Grieg-forskningsstedet dessuten også et vitenskapelig bibliotek med vekt på Grieg og norsk musikk i Leipzig, noe som nok en gang understreker Grieg-møtestedets akademiske profil. Et høydepunkt i foreningens ennå unge historie var feiringen av Edvard Griegs 175-årsdag i 2018. Tallrike besøkende fulgte invitasjonen til konsertene, foredragene og mottakelsene i Grieg-møtestedet, men også i Leipzigs gamle rådhus eller universitetskirken St. Pauli.