Skuespilleren Eva Mayer (1917–2008) vokste opp i en krets av malere, skuespillere og forfattere, for hvem døren alltid sto åpen i München-Schwabing hos hennes far Alfred Mayer, «den virksomme vennen til alle kunstnere».
Der begynner erindringene hennes, som skuespilleren Sibylle Kuhne leser fra – supplert av Barbara Trommer med utdrag fra Leipzig-teaterets hyllesttale og fra andre dokumenter. Gjennom mange år var Eva Mayer engasjert som skuespiller ved Städtische Bühnen Leipzig, og hadde sitt hjem i Talstraße 10.
Helga Wallmüller, «teaterfotografiets legende», skrev til hennes 80-årsdag:
«Kjære Eva! Du kan se tilbake på et liv som – helt fra barndommen av – har vært preget av kunst. Så vakkert – så misunnelsesverdig! Og denne forståelsen, dette livet med kunst, gir deg den dag i dag kraft, glede og oppfyllelse. (…)»
Sibylle Kuhne:
«Eva Mayer var for meg, nybegynneren, ikke bare en moderlig venn under mine første skritt på teateret, men hun førte meg også inn i den jødiske litteraturen, gjorde meg kjent med verk innen billedkunsten, med Worpswede, med jødisk liv, med salongkulturen hos faren hennes.»