Denne konserten vier seg til det usedvanlige vennskapet mellom Dmitrij Sjostakovitsj og Mieczysław Weinberg – to komponister som til tross for ulik bakgrunn og under de vanskelige vilkårene under den stalinistiske undertrykkelsen utviklet en dyp menneskelig og kunstnerisk forbindelse.
I 1948 ble det sovjetiske kulturlivet rystet av kampanjen mot formalisme, som satte komponister som D. Sjostakovitsj, S. Prokofjev, A. Khatsjaturjan og M. Weinberg under stort press. Parallelt med dette var det kulturelle og vitenskapelige arbeidet på 1940- og 50-tallet preget av kampanjen mot «rotløs kosmopolitisme», som hadde en tydelig antisemittisk undertone.
Weinberg, selv jødisk komponist, og Sjostakovitsj, som lidenskapelig studerte jødisk musikk, ble forent av den felles søken etter musikalske uttrykksformer – tross de ideologiske anklagene.
I sentrum av programmet står Weinbergs fiolinsonate nr. 5 op. 53, tilegnet Sjostakovitsj, og hans «Moldavske rapsodi», der jødiske og folkloristiske melodier møter sonatens strenge form. Sjostakovitsj er representert med sin fiolinsonate op. 134 (hvis urframføring Weinberg spilte sammen med David Oistrakh), samt de 6 stykkene «Fra jødisk folkediktning» op. 79 i bearbeidelse for fiolin og klaver.
Konserten viser hvordan kammermusikken til Weinberg og Sjostakovitsj, og særlig sonateformen, ble et medium for personlig uttrykk for kulturell identitet og kunstnerisk solidaritet – og inviterer publikum til å oppleve de to komponistenes dype musikalske vennskap i hver tone.